Vond og virkelighetsnær historie om omsorgssvikt.

Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre?

En fin, sår og (dessverre) realistisk roman om ungdom som må ta vare på seg selv når foreldrene ikke makter å være foreldre.